Når og hvor foregår praksis i PPU?

Praksis i den praktisk-pedagogiske utdanningen har et omfang på 70 dager, fordelt på to perioder i løpet av studieåret. Praksisopplæringen gjennomføres på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Praksis foregår vanligvis ved skoler i Trondheim og kommunene rundt. 

På høstsemesteret gjennomføres praksis over seks uker, normalt fra uke 39-45. I løpet av denne perioden gjennomfører studenten til sammen 40 undervisningstimer med ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering under veiledning fra praksislærer. 

På vårsemesteret gjennomføres praksis over åtte uker, normalt fra uke 7-16. I denne perioden gjennomfører studenten til sammen 60 undervisningstimer, og det forventes at studenten viser en progresjon for å bli stadig mer selvstendig i utførelsen av lærerrollen. 

Hvilke skoler gjennomføres praksis ved?

Institutt for lærerutdanning samarbeider med en rekke skoler i Trondheimsområdet. Vi benytter oss av en partnerskapsmodell hvor ca. 5-6 skoler inngår i samme partnerskap og deler på samme studentgruppe. I undervisningen på campus gis det informasjon om hvilke skoler som er aktuelle for de ulike partnerskapene. 

Praksis i grunnskole og videregående skole

PPU-studiet kvalifiserer til undervisning i grunnskolen, 5.-10. trinn, samt til undervisning i videregående skole vg1, vg2 og vg3. Vi tilstreber at studentene får praksiserfaring fra begge skoleslag. Eksempelvis kan den første praksisperioden gjennomføres på ungdomstrinnet og den andre på videregående skole. 

Praksis i grunnskole og videregående skole

PPU-studiet kvalifiserer til undervisning i grunnskolen, 5.-10. trinn, samt til undervisning i videregående skole vg1, vg2 og vg3. Vi tilstreber at studentene får praksiserfaring fra begge skoleslag. Eksempelvis kan den første praksisperioden gjennomføres på ungdomstrinnet og den andre på videregående skole. 

Arbeidskrav

Lærerprofil 

I denne teksten reflekterer studenten over egen motivasjon for å bli lærer. Teksten leveres helt i oppstarten av studieåret.  

Mikroundervisning 

Dette er en obligatorisk aktivitet hvor studenten planlegger et undervisningsopplegg innen et valgfritt tema. Undervisningen gis til medstudenter i basisgruppa. Vi har fokus på å gi konstruktive tilbakemeldinger for å skape læring og mestring. 

Utviklingssamtaler 

Det gjennomføres to utviklingssamtaler med basislærer. Den første gjennomføres tidlig i første praksisperiode med fokus på studentens motivasjon for læreryrket. Den andre samtalen gjennomføres i etterkant av første praksisperiode, med fokus på refleksjon og videre læring. 

Refleksjonsnotat 

I denne teksten tar studenten utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling fra praksis. Ved hjelp av erfaringer og teori reflekterer studenten over den aktuelle tematikken. Leveres på slutten av høstsemesteret. 

Veiledningsdokument 

Veiledningsdokumentet er en mal som hjelper studenten å planlegge og begrunne undervisningen pedagogisk og fagdidaktisk. Det forventes at studenten utarbeider veiledningsdokument til hver time, og at det leveres ukentlige veiledningsdokument på Blackboard.  

Praksisoppfølging 

Studentene følges opp av faglærere tilknyttet Institutt for lærerutdanning i praksis. Dette foregår ved at faglærer besøker studenten i praksis, observerer undervisning og gjennomfører en veiledningssamtale med både student og praksislærer. Praksisoppfølging er både en veilednings- og en vurderingssituasjon, hvor vurderingen er godkjent/ikke godkjent. Oppfølgingslærer skriver en rapport i etterkant.

Dialogseminar

Dialogseminaret er et møtepunkt mellom faglærere fra campus, lærere i skolen og studenter. Hensikten er at alle partene snakker sammen rundt studentenes læring og får en felles forståelse av utbyttet av praksis. Dialogseminaret avholdes normalt på høstsemesteret.

Opplæring i "Skolens indre liv" (SIL)

I løpet av praksisperioden legger praksisskolen opp til ulike kurs som til sammen skal bidra til å gi deg som student et bredere innblikk i skolehverdagen og lærerrollen.

I hver praksisperiode skal det gjennomføres 12 timer (à 45 minutter) med kurs. Dette er obligatorisk og regnes som en integrert del av praksisopplæringen.

Det er skolens koordinator som tilrettelegger og organiserer kursene, og for å gi et innblikk i den konkrete skolens skolekultur vil kursene kunne ha ulikt fokus fra skole til skole. 

Vanlige tema for SIL-kursene: 

  • Skolens satsningsområder 
  • Skolens ledelse og organisering 
  • Digital kompetanse i skolen 
  • Klasseledelse  
  • Læringsmiljø og relasjonsskapende arbeid 
  • Kontaktlærerrollen 
  • Ny som lærer 
  • Spesialundervisning og tilpasset opplæring 
  • Planlegging av undervisning 
  • Vurderingsarbeid 
  • Elevtjeneste, elevråd, rådgivertjeneste osv. 
  • Skolens eksterne samarbeidspartnere 
  • Tverrfaglig samarbeid 
  • Pedagogisk utviklingsarbeid i kollegiet 
  • HMS og helse i skolen 
  • Krisehåndtering i skolen 
Praksisoppfølging - en veiledning

Praksisoppfølging praksis PPU – en veiledning

1. Læringsmål

a) Læringsmålenes funksjon

Læringsmålene er retningslinjer for studentens praksis og grunnlaget for veiledningen. De fungerer som kriterier for vurdering av studenten, der praksisoppfølging er en del av den totale vurderingen som gjøres av praksisseksjonen.

b) Læringsmål for praksis PPU

Studenten

  • kan utøve god klasseledelse i et inkluderende læringsfellesskap med gode relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elev i den hensikt å fremme likeverd og elevenes faglige og sosiale læring og utvikling
  • kan bygge relasjoner og samarbeide med alle elever, foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket
  • kan planlegge og gjennomføre praktisk og variert undervisning basert på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
  • kan vurdere elevers læring for å fremme læring og faglig utvikling i lys av gjeldende læreplaner
  • kan dokumentere elevenes læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger
  • kan tilpasse undervisningen i samsvar med gjeldende lovverk
  • kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og raskt iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av faglige vurderinger og i samarbeid med tverrfaglig samarbeidspartnere til barnets beste
  • kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over egen utvikling, faglige, fagdidaktiske og fagetiske problemstillinger
  • har et profesjonelt elevsyn og kan realisere skolens fellesskapsverdier, rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå, teamarbeid og om skole-hjem-samarbeid
  • kan initiere og gjennomføre FoU-prosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen

2. Rolleavklaring

a) Studentens rolle

Studenten har ansvaret for å ta kontakt med og koordinere oppfølgingen med oppfølgingslærer. Det er viktig at studenten informerer praksislærer på skolen om besøket og rutinene, slik at praksislærer kan sørge for at han/hun har anledning til å bli med på samtalen i etterkant. Studenten skal i forkant av besøket, senest 24 timer før, levere et veiledningsdokument for timen til praksislærer og oppfølgingslærer.

b) Praksislærers rolle

Praksislærer deltar på observasjon av timen og samtalen i etterkant.

c) Oppfølgingslærers rolle

I denne praksisen gjennomføres en praksisoppfølging med fagdidaktisk fokus, det gjennomføres av en fagdidaktiker ved Institutt for lærerutdanning i studentens fag 1. Hovedtema for praksis 3 og fagdidaktikk 1 denne høsten er planlegging av undervisning med fokus på den faglige kompetansen og tilpasset opplæring i et inkluderende læringsfellesskap. Fokusområdene ses som en del av helhetsinntrykket av studenten der flere komponenter er viktig. Klasseledelse, relasjonskompetanse og kommunikasjon er viktige stikkord. Oppfølgingslærer vurderer og gir i ettersamtalen tilbakemelding
til studenten om praksisoppfølgingen er godkjent/ikke godkjent. Det leveres også en elektronisk rapport om praksisoppfølgingen i etterkant. Innholdet i rapporten skal formidles til studenten i ettersamtalen.

3) Oppbygging

Praksisoppfølgingen deles inn i tre deler:

Del 1 består av en førsamtale mellom student og oppfølgingslærer.

Del 2 er gjennomføring og observasjon av en undervisningstime eller -økt.

Del 3 handler om samtalen i etterkant av timen mellom praksislærer, student og oppfølgingslærer.

4) Gjennomføring

Del 1: Samtale før timen

Hensikten med samtalen er å etablere en tillit til studenten slik at han/hun blir trygg i situasjonen.

Fokusområder i samtale:

  • Veiledningsdokumentet
  • Klassen
  • Trivsel
  • Plassering av oppfølgingslærer i klasserommet

Del 2: Observasjon av timen

Hensikten med timen er å vurdere hvordan studenten klarer å nå læringsmålene (de som kan vurderes i en time) for praksis.

Fokusområder det sees etter hos studenten:

  1. Faglige kommentarer:
    • anvendelse av fagbegreper
    • faglig kunnskap
    • metodiske valg i faglig hensikt
  2. Kontakt med elevene:
    • autoritet og relasjon i klasserommet
    • klasseromsdialogen
    • veilederrollen
  3. Ledelse i klasserommet:
    • oppstart og avslutning av timen
    • progresjon i timen
    • lederegenskaper
  4. Inkluderende læringsmiljø
    • Inkluderende læringsaktiviteter
    • Tilpasset opplæring
    • Timen observeres av både praksislærer og oppfølgingslærer.

Del 3: Samtale etter timen

Hensikten med samtalen er å reflektere rundt timen og det som skjedde der, og å gi studenten økt læringsutbytte gjennom refleksjon og veiledning.

Gjennomføring av samtalen:

  • Studenten får først komme med sine refleksjoner og synspunkter på timen
  • Praksislærer kommer med sine tilbakemeldinger og ser på timen i forhold til studentens tidligere timer, og hjelper studenten å reflektere over timen
  • Oppfølgingslærer stiller spørsmål slik at studenten får reflektert enda mer over egne valg
  • Oppfølgingslærer kommer med tips til videre fokusområder for student og praksislærer. Samtalen er mellom student, praksislærer og oppfølgingslærer